torsdag, februar 23, 2006

Bilete blant anna fraa var eventyrfulle baattur paa Niger!


Slik ser det ut i elva utanfor Djenne i Mali under toerketida.
To slitne og skitne karar som har vore med paa aa redde sekkar med maismjoel etter at baaten deira sank paa Niger!
To troette typar. Dei maatte sove paa taket paa deira nye baat. Kanskje like greit dersom denne baaten ogsaa skulle synke.
Naar baggasjen er i underetasjen i lag med 50 sovande afrikanarar, maa ein ta fantasien i bruk dersom ein frys paa foetene.

Dette har skjedd sidan sist......

Me var i Bamako nokre dagar til, og fekk blant anna med oss mykje bra musikk. Reiste etterkvart nordover til ein by som heitte Djenne. Kom der kl.03.30 om natta og hadde problem med aa finne oss plass aa overnatte, men det ordna seg etter ein times tid med vandring rundt omkring. I Djenne er alle husa laga av jord og moskeen i byen er visstnok den stoerste jordbyggningen i verda. Den maatte ha aarleg paafylling med ny jord for ikkje aa toerke ut, so innbyggjarane hadde nok aa setje fingrane i. Kanskje ikkje so utviklande aa slengje jord opp paa husa sine, men heile byen er paa UNESCO lista, so daa maa dei nok fortsetje med det.



Moskeen i Djenne, verdas stoerste bygning av jord. 25. februar jobbar 4000 menneske med aa ha paa meir jord paa moskeen slik at den ikkje skal toerke ut.


Reiste etter nokre dagar vidare til Mopti, ein hamneby langs Niger, og sentrum for Mali sin turistindustri. Etter aa ha tatt inn paa eit hotell gjekk me for aa forhandle finne oss ein baat som kunne ta oss til Timbuktu neste dag. Fann ein kar med ein gong og han kom med eit bra tilbod (iallefall verka det som eit bra tilbod der og daa). Me skulle reise med ein fin liten baat dagen etter kl. 14.00, mat var inkludert og me skulle sove i baaten. Daa me kom der dagen etter traff me ein amerikanar, T.J. som ogsaa skulle med baaten. Tida gjekk og det verka som om ingen heilt visste kor tid baaten skulle gaa. Etter ei stund kom det ein kar som sa baaten vaar ikkje skulle gaa foer i morgon. Dei me hadde kjoept billett av saag me ikkje noko til. Andre folk i baaten hoppa paa ein baat ved sida av som dei sa skulle gaa denne dagen, og me fekk tilbodet om det same. Der var det trangt og dei hadde ikkje fiksa motoren, so me takka nei. Me sov i baaten og satsa paa at den skulle gaa tidlegf morgonen etter slik nokon av folka paa kaia sa. Dagen etter gjekk timane og nokon sa baaten ikkje skulle gaa foer dagen etter. Snakka med ein annan kar paa kaia og han sa me kunne faa sitte paa med ein annan baat, men den hadde allereie gaatt so me maatte hive oss i ein taxi og padle oss etter den i ein liten baat. Kom oss paa baaten, men visste ikkje om me kom til aa faa mat her. Baaten var stor og det var god plass. Me kom oss eit stykke furste dagen, men laag ikkje an til aa klare turen paa tre dagar som me hadde haapa paa. Andre dagen gjekk det endaa treigare den fullasta store baaten gjekk stadig paa grunn. Me rekna ut at det var omtrent 50 tonn med sekker med maismjoel ombord. Me fekk mat etter lmitt forhandling, men det var ikkje rare greiene. Ris med litt saus og gjerne eit par fiskehovud. Me var ikkje sikker paa om det var ein bra ting eller ikkje at me fekk fiskehovuda kvar gong. Tredje dagen gjekk det litt betre me kom oss eit langt stykke men var fortsatt langt bak skjema. Soloppgangane og solnedgangane er fantastiske og nettene brukte me til aa studere stjernene. Saag massevis av stjerneskot. Fjerde dagen kom me oss tidleg av garde (kl.04.00), men etter fem timar skjedde det som ikkje skulle skje. Me koeyrde gjennom eit trangt sund med steinar paa kvar side, og tok kraftig nedi botn der det ogsaa var stein. Den tunglasta baaten tok inn vatn mens mannskapet proevde aa komme seg til eit grunnare omraade. Ungane og damene gret og me gjorde oss klare til aa i verste fall symje til land (var berre 30m fraa land). Ein baat kom til fraa ein landsby like ved og naar den naadde vaar baat var vatn komme heilt opp til oevre dekk. Me hoppa ombord saman med nokre andre, og koeyre til land. Det saag no ut til at baaten hadde naadd botn. Mangen av mjoelsekkane flaut rundt, men dei fleste laag att i fyrste dekket som laag under vatn. Mannskapet byrja aa hente opp sekkane, og koeyrde dei inn til land. Der stod eg, Terje og amerikanaren T.J. og eit par andre og tok imot sekkane medan ein heil del andre av landsbyfolket stod og saag paa. Det var tungt, 50kilossekkane var no fulle av vatn. Trur kanskje dei fekk redda halvparten av sekkane, og dei byrja no aa toerke mjoelet paa stranda. ME visste ikkje heilt kor me var, men byrjaz etterkvart aa tenkje paa korleis me skulle komme oss derifraa. Etterkvart kom dei ein fullstappa baat som ogsaa var paa veg til Timbuktu. Sjoelv om den var heilt full; gjorde dei plass til oss pluss nokre av dei andre passasjerane paa vaar baat. Terje hadde mista soveposen sin, so me sov den natta paa taket av baaten og delte eit lite pledd. Det var kaldt, trur eg berre sov ein time den natta. Neste dag kl.12.00 naadde me hamna der me skulle reise vidare til Timbuktu. Snakka med andre som hadde reist same ruta og me var faktisk av dei som hadde gjort unda turen paa kortast tid sjoelv om me sank.
No er me i Timbuktu. Her er det stoevete og varmt. Eit par hundre meter nord er starten paa Sahara, tenkte me skulle ta oss ein tur innover der etterpaa. Me skal proeve aa ikkje gaa oss vill.....

Vaar fyrste baat rett etter at den sank.

fredag, februar 10, 2006

Traff paa eit norsk par, Guro og Michael (www.malariatravels.com) i St. Luis. Dei hadde reist litt rundt i Vest Afrika og gav oss ein del tips. Dei hadde med PC, so eg fekk ogsaa brent ut litt bilder, so her kjem nokre smakebitar av turen vaar so langt...





Terje kosar seg med ei siste Hansa oel og Johnny Cash biografi i London.


Salon style i Rabat, Marokko.


Ein litt redd Sigurd held ein slange i Marrakesh, Marokko.

Terje paa besoek hos familien Guaye i Dakar, Senegal.

Ut mot havet. I Dakar, Senegal.


Sigurd er populaer naar han deler ut peanoetter til barna paa Goree Island, Senegal.


Nokre gutar skyssa Sigurd over til hotellet i St. Luis, Senegal.


Tusenvis av fuglar i fugleparken utanfor St. Luis, Senegal.

Pastor Yakubu og den lange turen til Bamako

Lenge sidan sist me har skrive noko no, ikkje akkurat flust med Internett cafear her....

Hadde fem rolege dagar i St.Luis. Eg vart sjuk fyrste dagen, men det passa i grunn veldig bra aa verte sjuk der. I fugleparken var det ikkje berre tusenvis av fuglar, men ogsaa krokodille, villsvin, varan og to stk 2m lange pytonslangar, og ein haug med franske pensjonistar. Tredje dagen i St.Luis fekk eg foere meg at eg skulle jogge til den Mauritanske grensa, det var berre 2,5km unna til restricted area. Eg jogga i veg langs stranda, og tykte eg var komen mykje lenger enn 2,5km, men eg saag ingen skilt (det gjorde eg paa heimvegen). Kom til ein grensepost og vart tilkalla av ein grensevakt som eg rekna med var fraa Senegal. Det skulle vise seg at han var mauritansk og han ville sjaa passet mitt, men det var paa hotellet. Med dei arabiske landa sine heller lunkne forhold til Skandinavia for tida, var eg ei kort stund litt bekynra paa korleis dette skulle ende, men vakten let meg heldigvis jogge tilbake til Senegal.

Det skulle vise seg at toget ikkje gjekk lenger naar me kom tilbake til Dakar, so me maatte finne andre maatar aa komme oss til Bamako i Mali. Etter eit par timar venting (her i Akrifa ventar dei til bilen er full foer dei koyrer) gjekk turen austover til Tambakunda med ein Peugot fullasta med 7 personar. Turen tok 8t, Senegal sin semifinalekamp i Afrikameisterskapet vart begeistra overhoeyrt paa radio, men dei tapte til slutt mot Egypt.

Dagen etter skulle me komme oss til Kidira ved grensa til Mali, Etter fem timars venting i varmen tok me til paa den 3t lange turen. Akkurat som heime er folk her ute paa landet mykje hyggelegare enn i byen! Me kom oss over grensa, men ikkje lenger. Dei fleste taxibilane hadde reist og dei faa som var igjen hadde ikkje lov til aa koeyre om natta ettersom dei hadde elendig lys paa bilen. Men taxikaren sa me gjerne kunne sove i taxien hans til kl. 05.00 naar sola kom fram. Det er varmare her i innlandet, og temperaturen gaar sjeldan under 22 grader om natta, eg sveitta masse og Terje sveitta meir. Plutseleg stakk ein kvit mann hovudet inn i bilen. Det var pastor Yakubu, ein amerikansk missjonaer som hadde budd her i 20 aar. Han skulle verte henta om ein times tid aa me kunne gjerne faa sitte paa. Snakka lenge med pastoren, greit aa faa litt tips fraa ein kar med 20 aars erfaring i omraadet. Neste dag skulle me ta til paa den siste delen av reise fram til Bamako. Denne gongen med ein diger lastebil, ombygd til ein slags buss. Etter eit par timar venting tok me til paa den 12t lange turen. Det verka som om vegen berre vart daarlegare og daarlegare og det var ikkje saerleg god luft der inne. Me var fulle av sand daa me kom fram. No skal me slappe av eit par dagar i Bamako, foer turen gaar vidare til Mopti. Der er planen aa ta baat opp Niger elva vidare til Tinbuktu.

onsdag, februar 01, 2006

Paa veg til St. Luis! Ferdig med Dakar for ei stund...

Me skal no snart avgarde aa forhaapentlegvis hente passa vaare og ein maanads visum til Mali. Etterpaa skal me sitte fire timar++ i varmen i ien Peugeot taxi til St.Luis heilt nord i Senegal paa grensa til Mauritania. Dette var den tidlegare franske hovudstaden i Vest-Afrika og skal visstnok vere ein roleg koseleg jazz by med berre 140 000 innbyggjarar. Vert greit aa komme seg litt vekk fraa "Ca va?" og "Hello myfriend where you from?" her i travle Dakar sentrum. Men me har hatt nokre flotte dagar her i Senegal sidan me landa 28. januar. Folka er heilt svarte og det er sol og varmt slik det skal vere i Afrika! Det fyrste me gjorde dagen etter me kom var aa vandre rundt i Dakar sentrum, noko som maa seiast aa vere alt anna enn avslappande. Traff paa ein kar (eller rettare sagt han traff oss) som kunne engelsk som viste oss rundt paa marknaden. Han hadde 44 sysken og heitte Bamba. Fleire kom til og til slutt var me ein heil gjeng!!!

Dagen etter vart me henta av El Hadj, far til ein UWC-elev som pappa er laerar for. Han viste oss rundt paa Dakar halvoeya og me fekk komme heim til familien hans for aa ete tradisjonell senegalesisk lunsj. El Hadj, banksjef som han var, skulle vise seg aa ikkje vere av den fattige sorten av afrikanarar. Huset hans var stort og flott med badebasseng. Avtalte aa treffe dei att naar me kjem tilbake til Senegal i april, daa i deira feriehus ved kysten litt lenger soer. Greit med gode kontaktar.

I gaar tok me turen til den flotte Goree oeya like utanfor Dakar. Guiden vaar Max paastod (som dei fleste guidar i fylgje Lonely Planet) at ALLE dei 20 mill. slavane som var sendt fraa Afrika var innom denne oeya. Ein del var det nok, men ettersom oeya ikkje har eige ferskvatn og berre er 900m * 700m stor var nok det lite sannsynleg.

Toget fraa Dakar til Bamako i Mali skulle vise seg aa gaa berre ein gong i veka, so derfor reiser me no nord ein tur for aa slappe av og sjaa paa Afrikas stoerste fuglepark, fugleelskarar som me er!

Ikkje lett aa finne datamaskiner med USB her i Afrika, so bilder maa nok vente....

Alt ved det same heime i kjekke Noreg?

Sigurd S.

statistikk